Forstå vanskelighetsgrader for fjellstier: SAC-skalaen

SAC-fjellturstigen er standarden i alle tysktalende land for å angi vanskelighetsgraden på alle stier, turveier og fjellstier. Utviklet av Swiss Alpine Club, tar den hensyn til underlag, stigninger, eksponering, erfaring og nødvendig utstyr, samt sikkerhetstiltak.

• T1: Fjellturer

  Godt ryddede stier uten store utfordringer eller vanskeligheter. Underlaget er stort sett fast og stigningene er små. Det er ingen fare for fall.

  på komoot-kartet

• T2: Fjellstier

  Godt merkede stier uten store tekniske utfordringer. Fare for fall kan forekomme i enkelte partier, og stigningene kan bli krevende.

  på komoot-kartet

• T3: Krevende fjellstier

  Stiene er vanligvis ryddet, og kjettinger/repper tilbys normalt for sikkerhet i eksponerte partier. Stiene har fast underlag og kan være bratte. Fallfare er høyere.

  på komoot-kartet

• T4: Alpinstier

  Stiene kan være umerkede og kan bestå av breer, grusflater eller sti-løst bratt terreng. Fallfare er til stede i de fleste eksponerte partier.

  på komoot-kartet

• T5: Krevende alpine turstier

  Ofte stier uten en tydelig vei. Krevende terreng, bratte steinbakker og snødekte breer må forventes. Isøkse og tau kan være nødvendig.

  på komoot-kartet

• T6: Avanserte alpine turstier

  Stier er vanligvis umerkede og inneholder klatrepartier vurdert til grad II av UIAA. Terrenget er bratt og steinete og kan inkludere lange partier over bre. Fare for å skli/falle er mye høyere, og avansert alpin klatreutrustning kreves.

  på komoot-kartet